17 menn og 7 kvinner deltok på TKK sin nordlige sommertur til Helgeland, med øytopper med overheng som tema. Kort oppsummert fikk de fleste oppfylt sine forventninger, for været var bra mye av tiden, og vi fikk til det vi ønsket. 

Turen startet og slutttet i Stokkvågen vest for Mo i Rana. Stokkvågen er fergeleiet for ferja til Lurøy, Lovund og Træna. Der var det gode sjøsettingsforhold, fin teltplass og organiserte parkering.

Oversikt

Fredag 27/7: De fleste ankom Stokkvågen og tok en natt i telt før turen startet.

Lørdag 28/7. Padler fra Stokkvågen til Storrøssøya i Solværet, 21 km. Vann på fergeleiet

Søndag 29/7: Padler fra Storrøssøya til Hestvika på Lovund, 19 km. Pubmiddag på Emaus Pub&spiseri (lurt å bestille)

Mandag 30/7. Fjelltur på Lovund, eller padler/fisking rundt Lovund. Butikk og vann på Lovund. Det var 620 høydemeter til toppen, bratt, varmt og vindstille. Tungt for mange men ikke balansekrevende. 

Tirsdag :1/8: Padler Lovund-Sleneset-Kvitværet (27 km). Butikk/kafeteria/vann på Sleneset

Onsdag 2/8: Padler Kvitværet-Hestmannøy (25 km). Vann i Ørnvika på Onøy, butikk i Lurøyhamn

Torsdag 3/8: Fjelltur på Hestmannen. 570 høydemeter, ikke så bratt og tungt, men balansekrevende de siste 60 høydemeter.

Fredag 4/8: Padler Hestmannøy-Stokkvågen (27 km)

Dette var nesten helt som planlagt, med noen få tilpasninger til det været som faktisk kom. Den største endringen var at vi tok returen fra Hestmannøy til Stokkvågen på én lang dag, i stedet for på to korte dager som planlagt. Det var fordi regn gjorde det lite fristende å sette opp telt på fredag, samtidig som det bare var et kort stykke igjen til bilene. Ellers forlenget vi første etappe inn i Solværet (planlagt til Kvitværet) pga mye vind i værmeldingen for søndag, og vi forkortet tirsdagsetappen til Kvitværet (planlagt til Lurøy) pga motvind.

Mye av padlingen foregikk i skjermet farvann i skjærgård, som i Solværet som hadde uendelig mange holmer og kanaler man kan rote seg bort i. Men turen var nok likevel preget av de mange fjordkrysningene på opp til 3 km, som nok kunne oppleves både som kjedelige og som eksponerte. Kryssingen av Matskjærfjorden nordover fra Lurøy  i 7-8 m/s medvind (målt 13 m/s i kastene) var den som føltes mest krevende, med bølger som kom opp mot 1 m på slutten. Ved de forholdene ble gruppa litt for spredt, og ville vært vanskelig å se for båttrafikk. 

Håndtering av stor gruppe: Vi padlet seks i bredden i fire rekker hele tiden, med forbud mot blanding av rekkene. Det var en effektiv måte å sikret at ingen ble avglemt og frapadlet. Med minst en VHF i hver rekke kunne vi avstemme tempo og avtale pauser. Ved fjordkryssingene fikk vi etterhvert til å holde rekkene rette og tette, med kort avstand mellom rekkene, slik at vi var synlig for båttrafikk. Rekkene ble forandret hver dag, slik at alle fikk pratet med alle. Det var effektivt å annonsere padlestart noen minutter før, slik at rekkene fikk organisert seg og fikk startet samtidig. Tid på vannet ble annonsert hver kveld, slik at folk kunne planlegge frokost og pakking for å være ferdige til avtalt tid. Det var også lurt å annonsere varighet av lunsjpauser, slik at folk fikk gjort det de måtte under pausen. Men med så stor gruppe var det vanskelig å ha noe mindre enn en time lunsjpause eller handlepause.  

Leirplasser: Leirplasser ble plukket fra flybilder og kart, og noen var basert på tips på nettet (f.eks http://turliv.no/helgelandnord/). I Stokkvågen var det en slette og en kolle rett sørvest for fergeleiet som egnet seg godt som leirplass. Det gikk an å kjøre helt inn til sletta. Leirplassen på Storrossøya ble litt improvisert, fordi sletta som vistes på flyfoto ikke var tilgjengelig på fjæra. Men plassen vi brukte var grei nok. I det hele tatt var telting litt krevende i Solværet, hvor det var mye bratt svaberg ned mot sjøen, eller lange tørrfall inn i bukter.  Hestvika på Lovund og Krongelvika på Kvitværet var bare helt fantastiske. Hestvika var en svær, jevn, nedbeitet gresslette som endte i en fantastisk hvit strand. Fra svabergene vest for sletta var det utsøkt utsikt mot solnedgangen og Træna. Krongelvika hadde en jevn gresslette med en kritthvit korallstrand på hver side, skjermet mellom knauser og holmer, en ren Helgelandsklisje. Jektvika på Hestmannøy var ikke så spektakulær, men det var lett adgang med ei strand med rullesteiner og grov sand. Men den sletta som var så tydelig på flyfoto var oppspist av vånd og full av hull og hauger (og vånd), og de fleste måtte plassere teltene sine på knausene rundt sletta. Leirplassen lå like ved et småbruk som stod tomt da vi var der, men det var nylig oppusset og kan nok ofte ha feriegjester om sommeren. Vi padlet forbi mange av de teltplassene som er avmerket i planleggingskartet, og de så ut til å være veldig fine, så flyfotometoden fungerte godt.

Navigasjon: Første rekke hadde ansvar for å finne fram, med en utpekt hovednavigatør. Det fungerte godt å ha mindre erfarne navigatører sammen med hovednavigatøren, for det ga god mulighet for diskusjon og erfaringsoverføring på kartlesing og navigasjon. Alle navigatører hadde laminerte A3-kart i 1:50000 og 1:25000, skrevet ut fra kartutskrift.no. GPS var med, men var aldri nødvendig å bruke for navigasjon.